Samlet inn og analyserte forretningskrav og omsatte dem til gjennomførbare funksjoner og brukerhistorier i tråd med standardene for datastyring.

Situasjon. Kravene kom gjerne i form av samtaler — noen ville ha noe, omtrent, og det ble opp til utviklerne å gjette seg til hvor grensene gikk. Gjetting betyr omarbeiding, og omarbeiding er omtrent den dyreste måten det går an å bygge noe på.

Oppgave. Rollen lå mellom forretningssiden og utviklingssiden og oversatte den ene til den andre: gjorde løse behov om til oppgaver en utvikler kunne ta fatt på uten å gjette, og holdt dem i tråd med standardene for datastyring underveis.

Handling. Kravene ble utarbeidet direkte med interessentene, med de kinkige spørsmålene stilt tidlig i stedet for at de ble oppdaget sent, og deretter skrevet ned som funksjoner og brukerhistorier som faktisk sa hva «ferdig» betydde. Hver av dem ble sjekket mot styringsreglene, fordi en funksjon som er nyttig, men som håndterer data feil, egentlig ikke er ferdig. Hele poenget var at noen skulle kunne lese en brukerhistorie og bygge det riktige på første forsøk.

Resultat. Utviklingen bygde på tydelige, omforente funksjoner i stedet for halvforståtte ønsker. Uklarheten gikk ned, omarbeidingen fulgte etter, og leveransene holdt seg rettet mot de faktiske forretningsmålene — innenfor rammene for datastyring i stedet for å bli ryddet til i etterkant for å passe inn.